Informasjonssøkning og kvalitetssikringTord Høivik sier i sin artikkel, Fire veier til kvalitet, at i stedet for å satse på generell opplæring i informasjonssøking og kildekritikk, bør skolen sørge for konkret trening og støtte til gode praktiske rutiner i læringsarbeidet.
Høivik er altså kritisk til om undervisning i informasjonssøking gir ønskede resultater, og sier at denne undervisningen heller må integreres i det praktiske læringsarbeidet. Han viser til ei liste over punkter som vanligvis brukes i opplæring i informasjonssøking og kildekritikk, og hevder at disse er ganske typiske for de retningslinjer bibliotekarer og lærere benytter i informasjonsundervisningen. Dette er viktige punkter, men i følge Høiviks egen erfaring, som samsvarer med forskning, viser det seg at disse rådene om grundig kildekritikk preller av- dels fordi de forutsetter en faglig modenhet elever og begynnerstudenter mangler, og dels fordi de innebærer mye ekstra arbeid.
Ved å la informasjonssøking og kildekritikk bli en integrert del i undervisningen, vil dette trolig føre til gode rutiner i arbeidet med oppgaveskriving, og gi økt informasjonskompetanse hos elevene. God kompetanse hos læreren vil her være avgjørende. Må selv innrømme å ha reflektert lite over emnet tidligere (derfor et meget nyttig emne i DKL). En skal heller ikke se bort fra at denne kompetansen kan være heller lav også hos andre lærere (ofte er det nok slik at elevene surfer fritt, uten særlig veiledning, når de samler informasjon til ulike oppgaver).
I følge Høivik er det, i skolens hverdag, fire forskjellige måter å finne kvalitetssikrede kilder på. Dette er oversiktlige punkter som viser ulike måter en kan lære/hjelpe elevene å finne kvalitetssikrede kilder på.
1.
Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søke på egen hånd. Dette vil i følge Høivik være den vanskeligste måten å finne kvalitetssikrede kilder på.
2.
Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger og vevportaler). Høivik sier, i stedet for å slippe elevene ut på det åpne nettet, kan vi guide dem i retning av gode læringsressurser som vi selv velger ut. De to De to viktigste norske emneinngangene er folkebibliotekenes Detektor, og BIBSYS emneportal i Trondheim. Ellers er det mange å velge mellom. En kan nevne kjente portaler som Skolenettet.no, Utdanning.no eller Matematikk.org.
3.
Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena. Nå går vi fra portal til arena. Nasjonal Digital Læringsarena Prosjektets er et eks på en slik arena. Dette konseptet bygger på en ny forståelse av elevenes bruk av digitale ressurser. Hittil har bibliotekene lagt stor vekt på å utvikle portaler til nettet, sier Høivik, men NDLA er tenkt som en avgrenset arena - ikke som en portal til den åpne veven. Forskjellen her er at en portal fungere som en bibliografi (inneholder pekere til spredte ressurser ute på nettet). Til forskjell fra en arena som fungerer som et forlag (inneholder pekere til redigerte, integrerte, selvutviklede ressurser innenfor arenaen). Portaler kvalitetssikrer ved å velge blant eksterne ressurser. Arenaen kvalitetssikrer ved å styre egen produksjon. (Høivik, xxx)
4.
Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek – om nødvendig med personlig veiledning. Her mener Høivik at elevene også må kunne støtte seg på levende voksne som gir dem personlig veiledning i læringsprosessen.
Innlegg
