fredag 30. januar 2009
Overgrep på nett
For unge i USA har internett en positiv og kraftig plass for sosialisering, læring og for å delta i offentlig liv, skriver Internet Safety Technical Task Force i sin rapport "Enhancing Child Safety and Online Technologies". Rapporten finner du her. Videre skriver de at sammen med de positive akseptene med internett kommer risikoen for miljø, inkludert farene for seksuell oppfordring, trakassering og mobbing, og eksponering for problematisk og ulovlig innhold. De spør, i hvilken grad kan dagens teknologi løse disse online ”problemene”?
Task Force samlet ledere fra bla internett leverandører og sosiale nettverk. Konsulerte med ledende forskere innen ungdoms online miljø og teknologieksperter. Task Force konkluderer med at teknologi kan spille en viktig rolle, men at det ikke er en teknologisk løsning på problemet. Men en kombinasjon av foreldre, utdanning og sosiale tjenester og rettshåndhevelse, som må sammen stå for om å håndtere problemet.
Task Force gjør spesifikke anbefalinger, samt anbefaling om tildeling av ressurser. Samarbeid for å nå et felles mål blir det viktige. De anbefaler videre at skolen gis større ressurser for å undervise om online sikkerhet, samt utdanne foreldre og omsorgspersoner om internett, og om hvordan barna deres bruker disse tjenestene.
Ei norsk gransking gjort av NOVA peker også på at foreldre reduserer ungdoms risiko for å bli utsatt for overgrep på nettet.
Unge fokuserer ofte på de mer positive sidene ved bruk av internett. En kan dyrke felles interesser og treffe gode venner, mens de voksne er mer bekymret for bruken. Er det grunnlag for den bekymringen som mange opplever rundt barn og unges bruk av mobiltelefon og internett, spør prosjektleder og forsker ved NOVA, Svein Mossige.
Rapporten viser at noen grupper er mer utsatt enn andre for overgrep, som følge av kontakt man oppnår på nettet. Denne risikofaktoren er knyttet til relasjonen de unge har til sine foreldre. Jo mer negativ denne relasjonen er, jo større er risiko for å oppleve overgrep, hevder Mossig.
Videre peker han på forskjellen på å chatte anonymt, og det å oppgi telefonnummer eller e-postadresse. Resultatene fra undersøkelsene viser at det er få som opplever overgrep, men samlet utgjør dette et problem som må tas på alvor, sier Mossige, og foreslår følgende tiltak.
Disse to rapportene viser hvor viktig foreldrenes rolle er, som i mange andre tilfeller… Heldigvis viser NOVA sin undersøkelse at det er få som opplever overgrep på nettet, men som Mossige sier, disse må tas på alvor. Det blir da viktig at skolen tar ansvar, og informerer foreldrene om dette, samtidig med at elevene får en god oppfølgning, der målet vil være å gi elevene ”digital dannelse”.
For unge i USA har internett en positiv og kraftig plass for sosialisering, læring og for å delta i offentlig liv, skriver Internet Safety Technical Task Force i sin rapport "Enhancing Child Safety and Online Technologies". Rapporten finner du her. Videre skriver de at sammen med de positive akseptene med internett kommer risikoen for miljø, inkludert farene for seksuell oppfordring, trakassering og mobbing, og eksponering for problematisk og ulovlig innhold. De spør, i hvilken grad kan dagens teknologi løse disse online ”problemene”?
Task Force samlet ledere fra bla internett leverandører og sosiale nettverk. Konsulerte med ledende forskere innen ungdoms online miljø og teknologieksperter. Task Force konkluderer med at teknologi kan spille en viktig rolle, men at det ikke er en teknologisk løsning på problemet. Men en kombinasjon av foreldre, utdanning og sosiale tjenester og rettshåndhevelse, som må sammen stå for om å håndtere problemet.
Task Force gjør spesifikke anbefalinger, samt anbefaling om tildeling av ressurser. Samarbeid for å nå et felles mål blir det viktige. De anbefaler videre at skolen gis større ressurser for å undervise om online sikkerhet, samt utdanne foreldre og omsorgspersoner om internett, og om hvordan barna deres bruker disse tjenestene.
Ei norsk gransking gjort av NOVA peker også på at foreldre reduserer ungdoms risiko for å bli utsatt for overgrep på nettet.
Unge fokuserer ofte på de mer positive sidene ved bruk av internett. En kan dyrke felles interesser og treffe gode venner, mens de voksne er mer bekymret for bruken. Er det grunnlag for den bekymringen som mange opplever rundt barn og unges bruk av mobiltelefon og internett, spør prosjektleder og forsker ved NOVA, Svein Mossige.
Rapporten viser at noen grupper er mer utsatt enn andre for overgrep, som følge av kontakt man oppnår på nettet. Denne risikofaktoren er knyttet til relasjonen de unge har til sine foreldre. Jo mer negativ denne relasjonen er, jo større er risiko for å oppleve overgrep, hevder Mossig.
Videre peker han på forskjellen på å chatte anonymt, og det å oppgi telefonnummer eller e-postadresse. Resultatene fra undersøkelsene viser at det er få som opplever overgrep, men samlet utgjør dette et problem som må tas på alvor, sier Mossige, og foreslår følgende tiltak.
I rapporten kan du lese mer om tiltak som foreslås til den mer sårbare gruppen."En viktig målsetting for forebyggende arbeid må være å bevisstgjøre ungdom om
utfordringer ved nettatferd. Slikt arbeidet er kommet i gang, men må stadig
videreutvikles. Det må oppdateres i takt med økt bruk av internett, og
influeres
av barn og unges egne erfaringer og vurderinger av hva slags
tiltak som kan være
hensiktsmessig", sier Mossige. (Mossige, 2008)
Disse to rapportene viser hvor viktig foreldrenes rolle er, som i mange andre tilfeller… Heldigvis viser NOVA sin undersøkelse at det er få som opplever overgrep på nettet, men som Mossige sier, disse må tas på alvor. Det blir da viktig at skolen tar ansvar, og informerer foreldrene om dette, samtidig med at elevene får en god oppfølgning, der målet vil være å gi elevene ”digital dannelse”.
tirsdag 27. januar 2009
lørdag 24. januar 2009
M1
I dag har jeg arbeidet med i M1. Lest i pensumbøker, fant ikke så veldig mye relevant der. Søkt etter ressurser på nett, søkeord trygg nettbruk og personvern. Fant en hel del. Utfordringen blir å "plukke ut" det mest relevante stoffet. Regner med at vi får en del tips i neste leksjon. Har begynt på et tankekart, med tanke på M1, lagt inn ulike lenker. Reflektert over hvilke utfordringer nettbruk kan gi. Skal nå ta fatt på neste utfordring, "RRS". Har tidligere laget meg en konto på google reader. Dette fungerer veldig bra. Bloggene jeg abonnere på legger seg automatisk inn på denne kontoen. Kult..
torsdag 22. januar 2009

På videosamlingen i går, var tema sosial web og tenkeverktøy. Jeg er ikke så bevandret i sosiale nettjenester, men ser at det er mange muligheter, og absolutt interessant. Etter det lille jeg har prøvd, virker MINDOMO som er godt verktøy til produksjon av ulike tankekart. Vurderer å betale en slant. Ser at verktøyet kan bli nyttig i flere sammenheng.
tirsdag 20. januar 2009
Sosial web og læring?
Det pågår for tiden en debatt om hvorvidt sosiale nettsamfunn kan ses på som gode verktøy i undervisningen. Eksempler på slike tjenester kan være facbook, nettby, wikier og blogger. I slike samfunn veksler deltakerne mellom å være mottaker og leverandør. Har sosial web et utdanningspotensial? Micael Wesch og Neil Selwyn har et noe ulikt syn på dette.
Wesch spurte sine elever om de likte seg på skolen, over 50 prosent svarte nei. På spørsmålet om de likte å lære, var det ingen som svarte nei. Problemet er at studentene sliter med å finne mening og betydning med deres utdanning i dag. Dette er et betydlig problem i dagens skole, sier Wesch. Elevene blir undervist, men kanskje de helst vil være med på å skape kunnskap selv? Wesch hevder at kunnskap skal skapes gjennom samarbeid. Å lære er ikke å tilegne seg informasjon, men å skape, diskutere og dele, sier han.
På videoen viser Wesch hvordan han, i egen undervisning, tar i bruk sosiale nettverk i undervisningen. En av fordelene med disse verktøyene er at elevene får rask tilbakemelding på arbeidene sine, både fra lærer og elever. En annen, det blir lett å samarbeide, bygge kunnskap og dele kunnskap. Vi må få elevene til å se på Web 2.0 som verktøy som kan skape noe nytt, ikke bare til å underholde seg med, sier Wesch.
Wesch hevder at potensialet for utveksling og bygging av kunnskap er enormt, og at samhandling er grunnlaget. Studentene skal ikke bare skal ta imot informasjon, men også gi fra seg informasjon.
Neil Selwyn er derimot mer skeptisk til å bruke Web 2.0 i undervisningen. Han stiller spørsmål om sosial web er et nyttigere verktøy enn andre læringsverktøy? Og mener vi må være kritiske til hvilke fordeler og risikoer denne form for læring kan gi, og da på bekostning av mer formell læring. Han er heller ikke sikker på i hvilken grad elevene selv ønsker å ta i bruk dette verktøyet i skolesammenheng.
Selwyn tviler på at sosiale nettsamfunn passer skolens strukturelle kunnskapsformidling, slik den er i dag. Skal dette verktøyet inn i skolen må det gjøres store endringer, sier han.
Er skolen moden for slike verktøy? Har lærer, og elev nok kompetanse innen feltet? Selwyn peker på nettopp dette. Han sier at bruken av sosiale nettverk er svært varierende, og at få er aktive bidragsytere. Slik nettsamfunnet brukes i dag , ser læringspotensialet ut til å være begrenset, sier Selwyn. Han tror likevel at dette kan endre seg på sikt. I likhet med slik Wesch ser det, er nok potensialet stort, men før disse verktøyene for alvor kan tas i bruk, trengs det nok en kraftig kompetanseheving, både hos lærere og elever.
Det pågår for tiden en debatt om hvorvidt sosiale nettsamfunn kan ses på som gode verktøy i undervisningen. Eksempler på slike tjenester kan være facbook, nettby, wikier og blogger. I slike samfunn veksler deltakerne mellom å være mottaker og leverandør. Har sosial web et utdanningspotensial? Micael Wesch og Neil Selwyn har et noe ulikt syn på dette.
Wesch spurte sine elever om de likte seg på skolen, over 50 prosent svarte nei. På spørsmålet om de likte å lære, var det ingen som svarte nei. Problemet er at studentene sliter med å finne mening og betydning med deres utdanning i dag. Dette er et betydlig problem i dagens skole, sier Wesch. Elevene blir undervist, men kanskje de helst vil være med på å skape kunnskap selv? Wesch hevder at kunnskap skal skapes gjennom samarbeid. Å lære er ikke å tilegne seg informasjon, men å skape, diskutere og dele, sier han.
På videoen viser Wesch hvordan han, i egen undervisning, tar i bruk sosiale nettverk i undervisningen. En av fordelene med disse verktøyene er at elevene får rask tilbakemelding på arbeidene sine, både fra lærer og elever. En annen, det blir lett å samarbeide, bygge kunnskap og dele kunnskap. Vi må få elevene til å se på Web 2.0 som verktøy som kan skape noe nytt, ikke bare til å underholde seg med, sier Wesch.
Wesch hevder at potensialet for utveksling og bygging av kunnskap er enormt, og at samhandling er grunnlaget. Studentene skal ikke bare skal ta imot informasjon, men også gi fra seg informasjon.
Neil Selwyn er derimot mer skeptisk til å bruke Web 2.0 i undervisningen. Han stiller spørsmål om sosial web er et nyttigere verktøy enn andre læringsverktøy? Og mener vi må være kritiske til hvilke fordeler og risikoer denne form for læring kan gi, og da på bekostning av mer formell læring. Han er heller ikke sikker på i hvilken grad elevene selv ønsker å ta i bruk dette verktøyet i skolesammenheng.
Selwyn tviler på at sosiale nettsamfunn passer skolens strukturelle kunnskapsformidling, slik den er i dag. Skal dette verktøyet inn i skolen må det gjøres store endringer, sier han.
Er skolen moden for slike verktøy? Har lærer, og elev nok kompetanse innen feltet? Selwyn peker på nettopp dette. Han sier at bruken av sosiale nettverk er svært varierende, og at få er aktive bidragsytere. Slik nettsamfunnet brukes i dag , ser læringspotensialet ut til å være begrenset, sier Selwyn. Han tror likevel at dette kan endre seg på sikt. I likhet med slik Wesch ser det, er nok potensialet stort, men før disse verktøyene for alvor kan tas i bruk, trengs det nok en kraftig kompetanseheving, både hos lærere og elever.
Abonner på:
Innlegg (Atom)