Er nå i gang med å se over nettsted og blogg. Skal prøve å få gjort noen oppgaver fra siste leksjon før jeg gir meg.

Øvingsoppgave 1

I 2002 laget forfatteren Tor Edvin Dahl, to bibliotekarer ved HiBu og Jan-Arve Overland nettspillet ”Den store reisen” for Skolenettet. Målet med spillet er å øke elevenes informasjonskompetanse. Jeg tror at dette spillet egner seg godt til å styrke elevenes kompetanse når det gjelder ulike typer kilder og hvordan Internett er bygd opp, hvilke søkestrategier det lønner seg å bruke osv. Jeg bruket selv lang tid på oppgaven, og måtte tenke godt gjennom hvordan jeg skulle gripe ann spørsmålene

1. Torvald befinner seg i Kenya, nærmere bestemt Nairobi. Jeg brukte søkeord afrika+Moi, i Wikipedia. Moi var president i Kenya. Nairobi er hovedstad i Kenya. Dette fikk jeg en bekreftelse i neste spørsmål der jeg googlet flybilettene.

2. Torvald reiste fra Nairobi til London. Fra london til wasington DC. Her googlet jeg flybilettene

3. Trine befinner seg i Tromsø (begynner å mørkne)

4. Trine reiser til Reykjavik
Wikipedia, bergen+ innbyggere, res 377 112 innbygger. Island har kun 275000 innbyggere.

5. Torvald må passe seg for elven Potomac River

6. Det blå rommet finner han i Det Hvite hus

7. Pentagon

Endelig, nå fikk jeg det til. Problemet har vært at jeg gang på gang kun har fått en tom firkant på startsiden. Etter å ha lest "bruksanvisning" n-ganger har jeg endelig fått med meg at jeg må lagre før jeg får fram noe mer, er det mulig...

Endelig, nå fikk jeg det til. Problemet har vært at jeg kun fikk opp en tom firkant. Skjønner endelig, etter å ha lest "bruksanvisningen" opptil flere ganger at jeg må lagre

Så var påsken over. Strever fortsatt med å få blogginnleggene til å vises på nettsidens startside... Har noen et tips?

Nå er mappeoppgave 3 endelig i boks, deilig følelse. Har måttet prioriteret oppgaven, ligger derfor litt etter når det gjelder øvingsoppgavene. Bare å sette i gang.

Jeg er nå godt i gang med Mappeoppgave 3. Er litt usikker på hva informasjonsnavet bør inneholde, men kommer vel i mål.

Jeg har nå etablert et informasjonsnav. Interessant leksjon, mye nytt å lære, selv om jeg på forhånd har vært kjent med RSS. Bruker fra før GoogleLeser, var gøy å prøve en ny RSS-leser. Hr lagt til RSS-strømmer fra leksjonen. Fikk ikke lagt inn alle. Noen av adressene ble ikke funnet. Hva dette skyldes vet jeg ikke.
jeg har også gjort meg kjent med "essensielle småprogrammer". Har lagt inn været, notisblokk, bokmerke og facebok.

Informasjonssøkning og kvalitetssikring

Tord Høivik sier i sin artikkel, Fire veier til kvalitet, at i stedet for å satse på generell opplæring i informasjonssøking og kildekritikk, bør skolen sørge for konkret trening og støtte til gode praktiske rutiner i læringsarbeidet.

Høivik er altså kritisk til om undervisning i informasjonssøking gir ønskede resultater, og sier at denne undervisningen heller må integreres i det praktiske læringsarbeidet. Han viser til ei liste over punkter som vanligvis brukes i opplæring i informasjonssøking og kildekritikk, og hevder at disse er ganske typiske for de retningslinjer bibliotekarer og lærere benytter i informasjonsundervisningen. Dette er viktige punkter, men i følge Høiviks egen erfaring, som samsvarer med forskning, viser det seg at disse rådene om grundig kildekritikk preller av- dels fordi de forutsetter en faglig modenhet elever og begynnerstudenter mangler, og dels fordi de innebærer mye ekstra arbeid.

Ved å la informasjonssøking og kildekritikk bli en integrert del i undervisningen, vil dette trolig føre til gode rutiner i arbeidet med oppgaveskriving, og gi økt informasjonskompetanse hos elevene. God kompetanse hos læreren vil her være avgjørende. Må selv innrømme å ha reflektert lite over emnet tidligere (derfor et meget nyttig emne i DKL). En skal heller ikke se bort fra at denne kompetansen kan være heller lav også hos andre lærere (ofte er det nok slik at elevene surfer fritt, uten særlig veiledning, når de samler informasjon til ulike oppgaver).

I følge Høivik er det, i skolens hverdag, fire forskjellige måter å finne kvalitetssikrede kilder på. Dette er oversiktlige punkter som viser ulike måter en kan lære/hjelpe elevene å finne kvalitetssikrede kilder på.

1. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søke på egen hånd. Dette vil i følge Høivik være den vanskeligste måten å finne kvalitetssikrede kilder på.

2. Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger og vevportaler). Høivik sier, i stedet for å slippe elevene ut på det åpne nettet, kan vi guide dem i retning av gode læringsressurser som vi selv velger ut. De to De to viktigste norske emneinngangene er folkebibliotekenes Detektor, og BIBSYS emneportal i Trondheim. Ellers er det mange å velge mellom. En kan nevne kjente portaler som Skolenettet.no, Utdanning.no eller Matematikk.org.

3. Ved å bruke ressurser innenfor en kvalitetssikret læringsarena. Nå går vi fra portal til arena. Nasjonal Digital Læringsarena Prosjektets er et eks på en slik arena. Dette konseptet bygger på en ny forståelse av elevenes bruk av digitale ressurser. Hittil har bibliotekene lagt stor vekt på å utvikle portaler til nettet, sier Høivik, men NDLA er tenkt som en avgrenset arena - ikke som en portal til den åpne veven. Forskjellen her er at en portal fungere som en bibliografi (inneholder pekere til spredte ressurser ute på nettet). Til forskjell fra en arena som fungerer som et forlag (inneholder pekere til redigerte, integrerte, selvutviklede ressurser innenfor arenaen). Portaler kvalitetssikrer ved å velge blant eksterne ressurser. Arenaen kvalitetssikrer ved å styre egen produksjon. (Høivik, xxx)

4. Ved å bruke et skole- eller folkebibliotek – om nødvendig med personlig veiledning. Her mener Høivik at elevene også må kunne støtte seg på levende voksne som gir dem personlig veiledning i læringsprosessen.

I dag har jeg lest leksjon "informasjonskompetanse 1". Dette emnet består av tre leksjoner. Tror dette vil bli et nyttig emne med tanke på praksis. Har lest artikkelen til Trond Høivik, og skal nå skrive en refleksjon (og et sammendrag) med utgp i artikkelen.

Etter igjen å ha sett på leksjon "Digitale arena ", finner jeg grunnen til at filmen ble dårlig.

"Bruk bildefiler som utgangspunkt som minst tilsvarer størrelsen du vil ha på filmen, eller blir ikke resultatet bra" (Digitale arena 2, 2009). Dette har jeg ikke tatt hensyn til i min iver etter å lage film. Videre står det i leksjonen "Husk også at du kan velge mellom lav og høy kvalitet på filmen (Vis standard / Vis HQ), og om den skal vises i original størrelse eller ikke når du ser på filmen i nettalbumet" (Digitale arena 2, 2009). Noe jeg også har oversett.

Jeg har nå lest gjennom leksjonen for uka "Tenkeverktøy 2". Forstår at det er delte meninger om dataspill som læringsmiddel. Har ikke sett filmene det er lenket til ennå, men det blir sikkert tid til det i ettermiddag, siden videosamlingen gikk ut.

Digital arena 2

Oppgaven denne uka var å lage et nettalbum med plassmarkeringer, en bildepresentasjon via Picasa eller begge deler. Jeg har i første omgang valgt å lage en bildepresentasjon. (Har også utforsket litt når det gjelder plassmarkering).

Jeg brukte en god del tid på å finne ut hvor jeg kunne lage denne filmen. Gikk inn i Picasa, fant mitt nettalbum, og begynte å lete etter "lag filmpresentasjon". Etter mye leting gikk det endelig opp for meg at jeg måtte laste ned Picasa 3, og lage filmpresentasjonen derfra. Etter å ha brukt en mye tid på leting, gikk det raskt å lage selve filmen. (Bildene på filmen ble veldig kornete, dette antagelig fordi jeg brukt feil bildesserie. Hadde tidligere laget en serie med "for lav oppløsning". Poenget her er likevel , slik jeg ser det, å utforske verktøyet). filmen finner du her:
http://picasaweb.google.no/hindersl/Filmer#5309082227562889410

I dag har jeg fullført (noen) påbegynte innlegg på bloggen, ellers har jeg lest gjennon leksjonen for denne uka. Skal se nærmere på denne siden. Mappeoppgave 2 begynner å ta form. Har arbeidet videre med denne. Samskriving på nett fungere bra.

Nå er vi i gang med mappeoppgave 2. Har hatt møte med gruppa på skype, noe som forøvrig fungerte veldig bra. Neste møte blir i kveld. Godt å komme i gang.

Mål med boka Generasjon.com er, ifølge Elise Sleip Tønnesen, å se på den oppveksten med medier som norske barn og unge har opplevd omkring årtusenskifte. jeg er i gang med å lese de første kapitlene av boka, og leser med stor interesse om virkningen mediebruk har på brukeren.

De fleste foreldre har trolig stilt seg spørsmålet om hvilken virkning mediebruk har på barna. Disse tankene har ofte streifet meg, og en bekymring har vært at den økende tilgangen til ulike medier kan virker passiviserrende på barna våres.

Jeg blir positivt overrasket når jeg leser at denne bekymringen ikke finner støtte i nyere forskning. Til tross for den medieutviklingen vi har sett i de senere år har ikke den totale tiden til mediebruk økt (Tønnesens, 2007 s.17). Tvert imot bekrefter en amrikansk undersøkelse at barn og unge som bruker mediene mye og aktivt, ofte er aktive på andre områder også, skriver Tønnesen. ..............fortsetter innlegget siden

Strever med å få lagt ut tegneserien på blogg og nettside.. sukk

En kort refleksjon rundt bruksmuligheter av verktøyet Extranormal

Dette er et program der du enkelt kan lage animasjonsfilm på ulike språk (tysk, fransk og engelsk) . Jeg tviler på at bruk av programmet til produksjon av språkkurs gir elevene særlig merverdi, ved læring av språk, enn andre undervisningsformer. På den andre side er jeg ganske sikker på at verktøyet vil være med på å øke motivasjonen til læring. EXtranormal er et spennende verktøy som gjør det enkelt å lage en animasjon, dette vil helt klart inspirere elevene.

Å bruke digitale verktøy i engelsk åpner for flere læringsarenaer for faget, leser vi i Kunnskapsløftet. Videre står det at disse verktøyene kan bidra i utvikling av engelsk språkkompetanse. Et kompetansemål etter 7. årstrinn er at elevene skal kunne bruke digitale (…) hjelpemidler i egen språklæring. Her tror jeg Extranormal kan være et godt verktøy.

Skal elevene lage egne filmer må de ”beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner” som er et annet kompetansemål i faget. Behersker de ikke dette, må de lære disse ordene under arbeidet med manus til filmen. Det at elevene kan publisere filmen, vil inspirere, og trolig gjøre best mulig manus til et mål.

Tester programmet Extranormal. Lenke til programmet finner du her:http://www.xtranormal.com/
Har laget en film "Tysk for nybegynnere", etter inspirasjon fra leksjon. Filmen kan du se her: http://www.xtranormal.com/watch?e=20090209133206505
Min sønn på 10 år har også testet programmet:http://www.clearspring.com/widgets/48b6e98bfb401d7a

Har nå testet ut comic Life, kjempegøy.. laget en liten tegneserie med min datters to fugler. (Dette verktøyet må være utmerket å bruke til å lage personlige kort, e-post, ved spesielle anledninger.) Har også laget en (liten) tegneserie fra Nordberg Fort. Den kan du se her. Nå gjentstå det å reflektere rundt bruksmuligheter med tanke på læreplan.

Et av kompetansemålene i kunst og håndverk er at elevene skal kunne "lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film" (UFD, 2006) For å nå dette målet vil comic Life være et velegnet verktøy. Elevene vil kunne "sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger" her med tanke på tegneseriesjangeren.

Læreplanen i norsk sier "Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk"(UDF, 2006). Og kompetansemålet, elevene skal kunne "lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet (...)ved hjelp av digitale verktøy", vil også være svært aktuelle mål i denne forbindelsen.

Er nå så godt som ferdig med M1, føles godt. Skal til å lese på leksjonen fra denne uka, sammensatte tekster. Bedre sent enn aldri...

Har prøvd å komme meg videre med M1, men det meste av tiden har gått med til å lese ulike ressurser om tema. Her er det så mye stoff at det er vanskelig å begrense...

I dag har jeg gjort oppgaven for uke 5. Har skrevet et resymé fra de to aktuelle rapportene. Ser at dette er aktuelt stoff med tanke på M1. Rapportene viser hvor viktig samarbeid med foreldre, og elevers relasjon til foreldre er i arbeidet for å motvirke overgrep på nett.

Overgrep på nett

For unge i USA har internett en positiv og kraftig plass for sosialisering, læring og for å delta i offentlig liv, skriver Internet Safety Technical Task Force i sin rapport "Enhancing Child Safety and Online Technologies". Rapporten finner du her. Videre skriver de at sammen med de positive akseptene med internett kommer risikoen for miljø, inkludert farene for seksuell oppfordring, trakassering og mobbing, og eksponering for problematisk og ulovlig innhold. De spør, i hvilken grad kan dagens teknologi løse disse online ”problemene”?

Task Force samlet ledere fra bla internett leverandører og sosiale nettverk. Konsulerte med ledende forskere innen ungdoms online miljø og teknologieksperter. Task Force konkluderer med at teknologi kan spille en viktig rolle, men at det ikke er en teknologisk løsning på problemet. Men en kombinasjon av foreldre, utdanning og sosiale tjenester og rettshåndhevelse, som må sammen stå for om å håndtere problemet.

Task Force gjør spesifikke anbefalinger, samt anbefaling om tildeling av ressurser. Samarbeid for å nå et felles mål blir det viktige. De anbefaler videre at skolen gis større ressurser for å undervise om online sikkerhet, samt utdanne foreldre og omsorgspersoner om internett, og om hvordan barna deres bruker disse tjenestene.

Ei norsk gransking gjort av NOVA peker også på at foreldre reduserer ungdoms risiko for å bli utsatt for overgrep på nettet.

Unge fokuserer ofte på de mer positive sidene ved bruk av internett. En kan dyrke felles interesser og treffe gode venner, mens de voksne er mer bekymret for bruken. Er det grunnlag for den bekymringen som mange opplever rundt barn og unges bruk av mobiltelefon og internett, spør prosjektleder og forsker ved NOVA, Svein Mossige.

Rapporten viser at noen grupper er mer utsatt enn andre for overgrep, som følge av kontakt man oppnår på nettet. Denne risikofaktoren er knyttet til relasjonen de unge har til sine foreldre. Jo mer negativ denne relasjonen er, jo større er risiko for å oppleve overgrep, hevder Mossig.

Videre peker han på forskjellen på å chatte anonymt, og det å oppgi telefonnummer eller e-postadresse. Resultatene fra undersøkelsene viser at det er få som opplever overgrep, men samlet utgjør dette et problem som må tas på alvor, sier Mossige, og foreslår følgende tiltak.

"En viktig målsetting for forebyggende arbeid må være å bevisstgjøre ungdom om
utfordringer ved nettatferd. Slikt arbeidet er kommet i gang, men må stadig
videreutvikles. Det må oppdateres i takt med økt bruk av internett, og
influeres
av barn og unges egne erfaringer og vurderinger av hva slags
tiltak som kan være
hensiktsmessig", sier Mossige. (Mossige, 2008)

I rapporten kan du lese mer om tiltak som foreslås til den mer sårbare gruppen.

Disse to rapportene viser hvor viktig foreldrenes rolle er, som i mange andre tilfeller… Heldigvis viser NOVA sin undersøkelse at det er få som opplever overgrep på nettet, men som Mossige sier, disse må tas på alvor. Det blir da viktig at skolen tar ansvar, og informerer foreldrene om dette, samtidig med at elevene får en god oppfølgning, der målet vil være å gi elevene ”digital dannelse”.

Nå er "Sosial web 2" gjennomgått. Er godt i gang med mappeoppgave 2. Får se om jeg rekker å gjøre oppgavene for denne uka.

M1

I dag har jeg arbeidet med i M1. Lest i pensumbøker, fant ikke så veldig mye relevant der. Søkt etter ressurser på nett, søkeord trygg nettbruk og personvern. Fant en hel del. Utfordringen blir å "plukke ut" det mest relevante stoffet. Regner med at vi får en del tips i neste leksjon. Har begynt på et tankekart, med tanke på M1, lagt inn ulike lenker. Reflektert over hvilke utfordringer nettbruk kan gi. Skal nå ta fatt på neste utfordring, "RRS". Har tidligere laget meg en konto på google reader. Dette fungerer veldig bra. Bloggene jeg abonnere på legger seg automatisk inn på denne kontoen. Kult..

På videosamlingen i går, var tema sosial web og tenkeverktøy. Jeg er ikke så bevandret i sosiale nettjenester, men ser at det er mange muligheter, og absolutt interessant. Etter det lille jeg har prøvd, virker MINDOMO som er godt verktøy til produksjon av ulike tankekart. Vurderer å betale en slant. Ser at verktøyet kan bli nyttig i flere sammenheng.

Sosial web og læring?

Det pågår for tiden en debatt om hvorvidt sosiale nettsamfunn kan ses på som gode verktøy i undervisningen. Eksempler på slike tjenester kan være facbook, nettby, wikier og blogger. I slike samfunn veksler deltakerne mellom å være mottaker og leverandør. Har sosial web et utdanningspotensial? Micael Wesch og Neil Selwyn har et noe ulikt syn på dette.

Wesch spurte sine elever om de likte seg på skolen, over 50 prosent svarte nei. På spørsmålet om de likte å lære, var det ingen som svarte nei. Problemet er at studentene sliter med å finne mening og betydning med deres utdanning i dag. Dette er et betydlig problem i dagens skole, sier Wesch. Elevene blir undervist, men kanskje de helst vil være med på å skape kunnskap selv? Wesch hevder at kunnskap skal skapes gjennom samarbeid. Å lære er ikke å tilegne seg informasjon, men å skape, diskutere og dele, sier han.

På videoen viser Wesch hvordan han, i egen undervisning, tar i bruk sosiale nettverk i undervisningen. En av fordelene med disse verktøyene er at elevene får rask tilbakemelding på arbeidene sine, både fra lærer og elever. En annen, det blir lett å samarbeide, bygge kunnskap og dele kunnskap. Vi må få elevene til å se på Web 2.0 som verktøy som kan skape noe nytt, ikke bare til å underholde seg med, sier Wesch.
Wesch hevder at potensialet for utveksling og bygging av kunnskap er enormt, og at samhandling er grunnlaget. Studentene skal ikke bare skal ta imot informasjon, men også gi fra seg informasjon.

Neil Selwyn er derimot mer skeptisk til å bruke Web 2.0 i undervisningen. Han stiller spørsmål om sosial web er et nyttigere verktøy enn andre læringsverktøy? Og mener vi må være kritiske til hvilke fordeler og risikoer denne form for læring kan gi, og da på bekostning av mer formell læring. Han er heller ikke sikker på i hvilken grad elevene selv ønsker å ta i bruk dette verktøyet i skolesammenheng.

Selwyn tviler på at sosiale nettsamfunn passer skolens strukturelle kunnskapsformidling, slik den er i dag. Skal dette verktøyet inn i skolen må det gjøres store endringer, sier han.

Er skolen moden for slike verktøy? Har lærer, og elev nok kompetanse innen feltet? Selwyn peker på nettopp dette. Han sier at bruken av sosiale nettverk er svært varierende, og at få er aktive bidragsytere. Slik nettsamfunnet brukes i dag , ser læringspotensialet ut til å være begrenset, sier Selwyn. Han tror likevel at dette kan endre seg på sikt. I likhet med slik Wesch ser det, er nok potensialet stort, men før disse verktøyene for alvor kan tas i bruk, trengs det nok en kraftig kompetanseheving, både hos lærere og elever.

Hei, og godt nytt år. Så var vi i gang igjen. Vårsemesteret ser ut til å by på nye utfordringer og muligheter. Helt sikkert et spennende semester.